Generell informasjon

Informasjon om hvordan komme i gang med astronomiske observasjoner, og et astronomisk minileksikon som forklarer en del grunnleggende astronomiske begreper og terminologi. For mer informasjon anbefales astronomisk litteratur fra Abrakadabra forlag.

Ut å observere - hvordan komme i gang?

Nattsynet

Det er enkelt å komme i gang med astronomiske observasjoner, men det må litt mer til enn bare å dra til side gardinene i stuevinduet og kikke ut. Det gir også liten glede å springe ut for å kikke på stjernene i all hast, før reklamen slutter og neste fjernsynsprogram begynner. For å kunne se noe som helst i nattemørket, må øyet tilpasses natten. Etter kort tid utvider pupillene seg maksimalt, og deretter begynner synspurpur å strømme over tappene og stavene i øyet. Det er disse som registrerer lys, og som gjør at vi kan se. Synspurpur er en kjemisk lysforsterker, og allerede etter noen få minutter er nattsynet vesentlig bedre. Etter en halvtimes tid er nattsynet på sitt beste, og vil være det til øyet utsettes for skarpt lys igjen. I så fall må prosessen startes på nytt igjen. Et mørketilpasset syn er omkring en million ganger mer lysfølsomt enn dagsynet!

Mørk himmel

For å kunne se mest mulig best mulig, er det en fordel å befinne seg utenfor byer og tettsteder hvor himmelen er naturlig mørk. Beboere i tettsteder og byer bør finne en mørk krok, og heller konsentrere seg om en mindre del av stjernehimmelen. Det er viktigere med relativt mørke omgivelser, enn et videst mulig utsyn over stjernehimmelen. Mange interessante observasjoner kan utføres selv fra tettsteder og bystrøk, hvor forholdene ellers ikke er ideelle. For mange gir det livslang glede å observere stjernehimmelen med bare øyet, gjerne med et godt stjernekart som viser vei.

Orientering

Det første seriøse møtet med stjernehimmelen kan være svært forvirrende, verken er alle stjernebildene er synlige til enhver tid, og ikke befinner de seg på samme plass hele tiden heller. For oss ser det ser ut som vi står stille, og at stjernehimmelen dreier rundt en gang i døgnet. Jorda dreier i tillegg en gang omkring sola i løpet av ett år, og dermed ser vi ut mot ulike deler av stjernehimmelen i løpet av året. For å finne fram på stjernehimmelen, benyttes følgende stjernebilder som referanse (Karlsvogna er ikke et stjernebilde, men en del av stjernebildet Store bjørn):

Karlsvogna er et glimrende utgangspunkt for å finne fram på den nordlige stjernehimmelen. Firkanten i stjernebildet Pegasus befinner seg på sørøst på kveldshimmelen om høsten. Stjernebildet Orion er lett å kjenne igjen sør på kveldshimmelen i januar og februar. Stjernebildet Løven er synlig på kveldshimmelen i sør på vårparten. Finn retning og størrelse på disse stjernebildene i forhold til stjernekartet. Deretter er det relativt enkelt å bli kjent på resten av stjernehimmelen.

Planetene

Merkur er synlig som morgen- eller aftenstjerne noen få ganger i året, og lyser på sitt klareste som de sterkeste stjernene på himmelen. Venus er synlig som morgen- eller aftenstjerne i lengre perioder, og er det klareste objektet på stjernehimmelen, bortsett fra sola og månen. Mars, Jupiter og Saturn skinner som klare stjerner, og er lett synlige på stjernehimmelen i lange perioder. Uranus er ikke synlig med øyet sett fra Norge, siden den står såpass lavt på himmelen. Men planeten er lett synlig i en prismekikkert. Neptun derimot, er knapt synlig i en vanlig prismekikkert. Pluto er bare synlig i et relativt stort teleskop.

Planetene blir også kalt vandrestjerner, siden de beveger seg langs ekliptikken. Merkur og Venus befinner seg alltid relativt nær sola. Mars bruker drøyt to år på et omløp langs ekliptikken, mens Jupiter og Saturn bruker henholdsvis 12 og 29 år. Dersom man finner en klar "stjerne" som ikke er avmerket på stjernekartetet, ett eller annet sted langs ekliptikken, er det en av disse planetene. For å skunne se overflatedetaljer på planetene kreves et lite teleskop med minst 100X forstørrelse

Prismekikkert

En god 7x50 mm nattkikkert er et mye kraftigere instrument til astronomiske observasjoner enn man skulle tro. En slik kikkert gir et stort og lyssterkt synsfelt, bildet er rettvendt, kikkerten er alltid klar til bruk og kan holdes på fri hånd. Selv fra bystrøk er svært mange astronomiske objekter innen rekkevidde med en god prismekikkert, og et godt stjerneatlas er en selvfølge for å finne fram i stjernemylderet. Kjøp en riktig god prismekikkert først som sist, de aller rimeligste duger ikke til astronomisk bruk.

Teleskop

Selv et lite teleskop kan være til glede og berikelse livet ut. For å få glede av teleskopet, kreves gode kunnskaper. Det lønner seg å anskaffe gode håndbøker om praktisk astronomi, og et godt stjerneatlas. Uten slike hjelpemidler og en god porsjon tålmodighet, kan lett astronomi bli en interesse som hører fortiden til, mens teleskopet blir bare stående og ta opp verdifull plass i et skap.

Boktips: Praktisk Astronomi og Praktisk Stjerneatlas er to gode kompanjonger i nattemørket, og begge bøkene lovprises og brukes flittig av aktive observatører over hele landet.