Vinterhimmelen

Kartet viser stjernehimmelen i sør om vinteren. Gå til kartet som viser stjernehimmelen om høsten for å finne stjerner og stjernebilder som er synlige på vesthimmelen. Gå til kartet som viser stjernehimmelen om våren for å finne stjerner og stjernebilder som er synlige på østhimmelen. Bruk stjernebildet Orion som utgangspunkt for å finne fram på denne delen av stjernehimmelen. Nord for polarsirkelen oppleves mørketid om vinteren, uten at dagene blir helt mørke selv lengst nord i landet.

Astronomiske objekter av spesiell interesse:

Åpne stjernehoper

Pleiadene og Hyadene er to åpne hoper som er synlige med bare øyet.

M44 og M67 i stjernebildet Krepsen, er to svært ulike objekter i samme kategori.

M35 i stjernebildet Tvillingene, er

M36, M37 og M38 i stjernebildet Kusken, er

2244 i stjernebildet Enhjørningen, er en åpen stjernehop som er omgitt av store områder med hydrogengass. Dette er en svært ung åpen stjernehop, som fortsatt er innehyllet i gasskyen den er laget av. Rosettetåken er navnet på denne tåka, som er knapt synlig i en prismekikkert eller i et teleskop, på tross av det imponerende utseende på fotografier.

M41 i stjernebildet Store hund, er

M46, M47, M48 og M50 er andre åpne hoper som er synlige på vinterhimmelen.

Diffuse tåker

M41 og M42 i stjernebildet Orion, er best kjent som Oriontåken.

Variable stjerner

ALGOL er en formørkelsesvariabel stjerne, som formørkes med noen få dagers mellomrom. Ved å sammenligne mot nærliggende stjerner, kan man tydelig fastslå når Algol er formørket. Formørkelsen skyldes to stjerner som går i bane omkring hverandre, og de formørker hverandre gjensidig sett fra jorda. Solformørkelser kjenner de fleste til, men stjerneformørkelser var kanskje noe nytt?