Sommerhimmelen

Kartet viser stjernehimmelen i sør om sommeren. Gå til kartet som viser stjernehimmelen om våren for å finne stjerner og stjernebilder som er synlige på vesthimmelen. Gå til kartet som viser stjernehimmelen om høsten for å finne stjerner og stjernebilder som er synlige på østhimmelen. Bruk sommertriangelet, som dannes av de klare stjernene Deneb, Vega og Altair som utgangspunkt for å finne fram på denne delen av stjernehimmelen. Sommerhimmelen er synlig tidlig om morgenen på vårparten, og tidlig på kvelden om høsten, sett fra Norge. Selv lengst sør i landet er få stjerner synlige midtsommers, på grunn av de lyse nettene. Nord for polarsirkelen inntreffer midnattsol på denne tiden av året.

Astronomiske objekter av spesiell interesse:

Åpne stjernehoper

M29 og M11 er to fine åpne hoper som er synlige fra hele landet. M29 består av en håndfull relativt klare stjerner, og er nesten en skuffende opplevelse. M11 er strake motsetningen, er svært rik hop som ser it som en liten avlang tåkeflekk i en prismekikkert. I et lite teleskop oppløses hopen i myriader av stjerner, og den ligner nærmest en gåseflokk i flukt. Lenger sør finnes flere åpne hoper, men disse er synlige bare fra landets sørlige deler.

Kuleformete stjernehoper, kulehoper

M13 i stjernebildet Herkules, er regnet som den klareste kulehopen på den nordlige halvkule. Denne kulehopen kalles ofte Herkuleshopen, og den er så vidt synlig med bare øyet på riktig klare netter. Den framtrer tydelig i prismekikkert, og selv et lite teleskop viser dusinvis av enkeltstjerner i hopen. Dersom vi bodde midt i en slik kulehop, ville stjernehimmelen være full av klare stjerner, og natten ville aldri bli mørkere enn en fullmånenatt her på jorda.

M92 er en mindre kjent kulehop i stjernebildet Herkules, men like fullt et flott objekt i prismekikkerten eller teleskopet. Denne kulehopen er mindre enn M13, og befinner seg noe lenger borte.

M5 i stjernebildet Slangen, er den kulehopen som har de klareste enkeltstjernene på den nordlige halvkule. Flere enkeltstjerner er synlige i selv små teleskop, og i større teleskop løses hopen opp i myriader av enkeltstjerner.

M10 og M12 er to kulehoper i stjernebildet Slangebæreren, begge er lyssterke og lett synlige i en prismekikkert eller et lite teleskop.

Planetariske tåker

M57 er kanskje det mest kjente objektet på stjernehimmelen, Ringtåken i Lyren. Dette er en planetarisk tåke, restene etter en stjerne som er i siste stadium av sin utvikling. Objektet er ikke helt lett å finne med en prismekikkert, men ringformen er tydelig selv i et lite teleskop med moderat forstørrelse.

M27 i stjernebildet Reven, er en usedvanlig stor og klar planetarisk tåke. Den er lett synlig som et diffust og utstrakt objekt sett i en prismekikkert, og i teleskopet framtrer den karakteristiske manualformen som har gitt tåken sitt navn, Manualtåken.

Variable stjerner

Chi Cygni er en langperiodisk variabel stjerne, en enorm stjerner som pulserer regelmessig. Ved maksimum er stjerna synlig med bare øyet, mens den knapt er synlig i prismekikkerten ved minimum. Med et lite teleskop kan hele syklusen følges. Periden er semiregulær, og det tar nærmere 300 døgn fra ett maksimum til det neste.

Øvrige objekter

For observatører aller lengst sør i landet, er objekter som Lagunetåken, Ørnetåken og Trifid tåken innen rekkevidde på morgenhimmelen tidlig om våren, eller tidlig på kveldshimmelen om høsten. Midtsommers er himmelen for lys for observasjon, selv fra landets sørligste deler. Lenger nord befinner disse objektene seg over horisonten bare på en lys himmel, og er derfor utenfor rekkevidde.