Stjernehimmelens dreining

Kartet viser den nordlige stjernehimmelen. Denne delen av stjernehimmelen befinner seg alltid over horisonten, og er derfor alltid synlig når himmelen er mørk nok. Polstjerna befinner seg høyt i nord, og Karlsvogna ser ut til å dreie omkring polpunktet i løpet av natten. Karlsvogna er ikke et stjernebilde, men en del av stjernebildet Store Bjørn. Se forøvrig kartet som viser hvor Karlsvogna befinner seg til ulike tider i løpet av året. Bruk stjernebildet Store Bjørn som utgangspunkt for å finne fram på denne delen av stjernehimmelen.

Karlsvogna er et glimrende utgangspunkt for å finne fram på nordhimmelen.

Astronomiske objekter av spesiell interesse:

Stjerner

Polstjerna er en kjempestjerne sammenlignet med sola, og den befinner seg 430 lysår borte. Til sammenligning er sola bare 8 lysminutter borte, og de nærmeste stjernene omkring 4 lysår unna.

Mizar og Alcor er en dobbelstjerne som kan skilles med bare øyet, dersom synet er skarpt nok. Romerne brukte faktisk denne dobbelstjerna som synstest, for å sjekke om soldatene hadde godt nok syn. Stjernene ligger langt unna hverandre i rommet, men sett fra jorda danner de et stjernepar.

Galakser

M81 og M82 tilhører en gruppe galakser som ligger utenfor den lokale gruppen av galakser som Melkeveien, Andromedagalaksen og M33 er en del av. M81 og M82 er mye mindre enn vår egen galakse, og de synlige som to utviskede tåkeflekker i en prismekikkert, men de trer tydeligere fram i et lite teleskop. De øvrige galaksene i denne gruppen er bare synlige i teleskop.

Åpne stjernehoper

M34 er en åpen stjernehop, en samling av stjerner som har blitt dannet omtrent samtidig ut fra en stor gasståke for mange millioner av år siden. Selv en prismekikkert viser flere enkeltstjerner i denne hopen, og i teleskopet seg den ut som en glitrende galaktisk by i nattemørke.

NGC 884 og NGC 869 (angitt som 864 og 869 på kartet), er noe så sjelden som en dobbel stjernehop. De åpne hopene ligger et godt stykke unna hverandre i rommet, men sett fra jorda ser de ut til å ligge rett ved siden av hverandre. De er et fint syn i en prismekikkert eller et lite teleskop med lav forstørrelse. Hopene kalles vanligvis "dobbelthopen i Perseus", etter stjernebildet de ligger i. Hopene har katalognummer etter New General Catalogue.

Andre åpne stjernehoper som er lett synlige med en prismekikkert eller et lite teleskop, er M103, M52, M39 og M29. Katalognummrene stammer fra Messier-katalogen, oppkalt etter Charles Messier. Han var den første til å katalogisere andre astronomiske objekter enn stjerner.

Variable stjerner

ALGOL er en formørkelsesvariabel stjerne, som formørkes med noen få dagers mellomrom. Ved å sammenligne mot nærliggende stjerner, kan man tydelig fastslå når Algol er formørket. Formørkelsen skyldes to stjerner som går i bane omkring hverandre, og de formørker hverandre gjensidig sett fra jorda. Solformørkelser kjenner de fleste til, men stjerneformørkelser var kanskje noe nytt?

Delta Kefei er en stjerne som fysisk endrer størrelse og lysstyrke. Denne stjerna er en Kefeide, enorme stjerner som pulserer regelmessig. Siden den absolutte lysstyrken avhenger av perioden, kan Kefeider brukes til å måle avstanden til andre galakser flere millioner lysår unna. Det er lett å fastslå når stjerna har største eller minste lysstyrke med bare øyet, ved å bruke omliggende stjerner som referanse. Stjerna ligger i stjernebildet Kefeus, og har betegnelsen delta, etter Bayer som tidlig på 1600-tallet katalogiserte de klareste stjernene i hvert stjernebilde med bokstavene i det greske alfabetet. Den klareste stjerna ble kalt alfa, den nest klareste beta, den tredje klareste delta, og så videre. Dette er hovedregelen, men det forekommer mange unntak i denne inndelingen.