Kartet viser stjernehimmelen i sør om høsten. Gå til kartet som viser stjernehimmelen om vinteren for å finne stjerner og stjernebilder som er synlige på vesthimmelen. Gå til kartet som viser stjernehimmelen om sommeren for å finne stjerner og stjernebilder som er synlige på østhimmelen. Bruk firkanten i stjernebildet Pegasus som utgangspunkt for å finne fram på denne delen av stjernehimmelen.

Astronomiske objekter av spesiell interesse:

Galakser

M31 Andromedagalaksen er den største og klareste galaksen som er synlig fra våre trakter. Galaksen befinner seg 2,3 millioner lysår borte, og er synlig som en liten tåkeflekk med bare øyet. Galaksen fremtrer mye klarere i en god prismekikkert eller et lite teleskop.

M33 er en galakse på omtrent samme avstand som Anrdomedagalaksen, men den er mye mindre og vesentlig svakere. Den er synlig i en prismekikkert eller et lite teleskop, men bare når det er ekstra klart.

Åpne stjernekoper

M34 er en åpen stjernehop, en samling av stjerner som har blitt dannet omtrent samtidig ut fra en stor gasståke for mange millioner av år siden. Selv en prismekikkert viser flere enkeltstjerner i denne hopen, og i teleskopet seg den ut som en glitrende galaktisk by i nattemørke.

M39 er en åpen stjernehop som befinner seg i en av de tetteste delene av melkeveien, og i områdene omkring denne hopen er flere mørke rifter i melkeveien synlige i en prismekikkert eller et lite teleskop. Dette er store ansamliger av støv og gass, som skygger for de bakenforliggende stjernene. Disse danner kanskje grunnlaget for nye generasjoner av stjerner en gang i framtiden.

Kuleformede stjernehoper, kulehoper

M2 og M15 er to kulehoper som befinner seg omtrent like langt unna jorda, og begge er synlige som utstrakte og diffust lysende stjerner i en prismekikkert. I et større teleskop løses kulehopene opp i myriader av enkeltstjerner. De minste kulehopene består av flere hundre tusen stjerner, mens de største består av flere millioner stjerner.

Variable stjerner

ALGOL er en formørkelsesvariabel stjerne, som formørkes med noen få dagers mellomrom. Ved å sammenligne mot nærliggende stjerner, kan man tydelig fastslå når Algol er formørket. Formørkelsen skyldes to stjerner som går i bane omkring hverandre, og de formørker hverandre gjensidig sett fra jorda. Solformørkelser kjenner de fleste til, men stjerneformørkelser var kanskje noe nytt?

MIRA er en langperiodisk variabel stjerne, en enorm stjerner som pulserer regelmessig. Ved maksimum er stjerna synlig med bare øyet, mens den er utenfor rekkevidde for prismekikkerten ved minimum. Med et lite teleskop kan hele syklusen følges. Periden er semiregulær, og det tar mer enn 300 døgn fra ett maksimum til det neste. Mira er den første variable stjerna som ble oppdaget.