Tillegg:

MaxIm DSLR i praksis

Pleiadene, M45, satt sammen av 24 enkeltbilder fra et digitalt speilreflekskamera. Bildene er kalibrert med MaxIm DSLR.

Det å arbeide i MaxIm DSR oppleves som svært forskjellig fra ordinære bildebehandlingsprogrammer. Grunnen til dette et at programmet arbeider med 32 bits tonedybde. Skjermvisningen blir derfor temmelig røff, og vi må bruke Screen Strech-paletten for å begrense toneomfanget for at bildet skal vises riktig. Har man imidlertid blitt vant med dette programmet, er det ingen vei tilbake!

Slik kommer du i gang med MaxIm DSLR (eksempler fra versjon 5.07).

Utgangspunktet for behandling av astrobilder er datafiler i kameraets råformat. MaxIm DSRL støtter en rekke formater, men ikke alle. Om ikke vårt eget kamera støttes, kan dette enkelt løses ved å installere Adobes DGN-konverter på datamaskinen, og lagre råfilene i .dng-formatet. Ingen data fjernes i denne prosessen, og bildene kan enkelt og smidig åpnes i MaxIm DSLR og andre bildebehandlingsprogrammer.

Før vi begynner: Bias, dark og Flat

Før vi setter i gang, må vi ha klargjort Bias-, Dark- og Flat-eksponeringer. Det anbefales minst ti av hver for best mulig resultat. Jeg bruker ca. 25 av hver.

BIAS: Kortest mulig eksponering med kameraet tildekket. Brukes til å utjevne forskjeller i følsomhet for pikslene i kameraet.
Et sett med bias-eksponeringer kan brukes om igjen til ulike astrofoto-prosjekter.

DARK: Mørk eksponering med kameraet tildekket, samme varighet som selve eksponeringene mot stjernehimmelen, f.eks. fem minutter.
Et sett med dark-frames kan brukes senere dersom temperaturforskjellen er mindre enn ca. ti grader.

FLAT: Eksponering gjennom teleskopet mot en helt jevn flate, og brukes for å utjevne vignettering og fjerne støvflekker.
Dette er unike eksponeringer, som utføres for hver kveld teleskopet brukes til astrofotografering.

Kameraet må ikke dreies eller fokuseres når vi tar flat-eksponeringer etter endt økt. Forandres dette, vil ikke plasseringen til støvflekker som skal fjernes samsvare med opptakene. Resultatet blir synlige støvflekker i kalibrerte bildene, samt lysere flekker der det er registrert støvflekker på flat-bildene.

Fordi flat-bildene er unike, lagrer jeg disse sammen med eksponeringene for den aktuelle økten.

For mer informasjon, se også denne siden!

Trinn 1: Screen Stretch

Åpne et bilde. NB! IKKE kryss av boksen for farger (Color). Bildet konverteres til farger først ETTER at det er kalibrert.

For å kunne se bildet på skjermen, må toneomfanget snevres inn. Dette gjør vi med Sceen Stretch-paletten, som ser slik ut. Paletten påvirker KUN visningen på skjerm, og bildedataene forblir urørt i datafilen:

Trinn 2: Klargjøre for kalibrering

Før vi gjør noe som helst med bildet som er åpnet, må prosedyren for kalibrering kjøres. Til dette brukes Calibrate Wizard, som leder brukeren gjennom prosessen. Det enkleste er å samle bias-, dark- og flat-filer i råformat i en egen mappe på forhånd, slik at det går hurtig å hente dem fram nå som de skal brukes. Paletten for denne prosessen er selvforklarende:

Velg Uncalibrated for speilreflekskameraer, og Manual for plassering av grupper med bias-, dark- og flat-filer. Fortsett så, og velg de aktuelle filene for hver gruppe, som vist her:

Etter at prosessen er gjennomført, ser Set Calibration-paletten slik ut:

Når vi kalibrerer bilder som er tatt med et fargekamera (alle digitale speilreflekskameraer og en del spesialiserte astrokameraer), er det viktig å krysse av for "Apply Boxcar Filter (one-shot color flats)". Når denne funksjonen er valgt, fjernes fargene fra flat-filen, slik at bare vignettering og støvflekker korrigeres. Det er dette vi ønsker.

Velg så gruppen med Dark-filer, og velg Auto-Optimize dersom eksponeringstiden for dark-bildene ikke stemmer overens med eksponeringstiden for selve astrobildene. Velg Average for Combine Type. Når dette er gjort, kan vi klikke OK og paletten lukkes.

Replace w/Master

For å øke farten på prosessen neste gang vi åpner MaxIm DSLR, kan det være en idé å velge Replace w/Masters. Kjører vi denne prosessen, smeltes alle eksponeringer i hver gruppe sammen til én fil (Master_bias, Master_dark og Master_flat). Dette tar omtrent like lang tid som å kjøre første kalibrering, opp til mange minutter dersom vi arbeider med store datamengder. Når vi har erstattet de opprinnelige filene med master-filer, kjøres prosessen hurtig fra første bilde som skal kalibreres, også når MaxIm DSLR åpnes på nytt.

Neste gang kan vi laste inn Master-filene (Master_bias, Master_dark og Master_flat) i stedet for alle enkeltfilene.

Etter hvert blir det mange filer å holde rede på. Med Master-filer reduseres både filmengden og datamengden betraktelig. Det er derfor viktig med gode navn- og mappestrukturer. Vi må også holde rede på flat-filene, slik at de ikke kommer bort fra eksponeringene som de er knyttet til. På en og samme kveld kan det bli flere grupper med flat-filer dersom kameraet roteres mellom objektene som fotograferes.

Replace w/Master er særdeles nyttig dersom vi skal behandle flere grupper med astrobilder som bruker samme bias-, dark- og flat-eksponeringer, for eksempel resultatet av en natts fotografering av forskjellige objekter med samme eksponeringstid og bruk av samme flat-eksponeringer.

Flere grupper med Dark-eksponeringer

Merk at vi kan legge inn flere grupper med bias, dark og flat, og så krysse av for de gruppene som skal aktiveres for den aktuelle bildebehandlingen. Har vi for eksempel fotografert noen bilder med 3 minutters eksponeringstid og noen med 5 minutter, kan vi lage to grupper med dark-eksponeringer i MaxIm DSLR. Bare de gruppene som er krysset av når vi kjører kalibrering brukes. Som regel behøver vi ikke å lage ekstra sett med bias- og flat-eksponeringene, siden disse brukes uavhengig av eksponeringstiden på astro-objektene.

Trinn 3: Kjøre kalibrering

Neste trinn er å kalibrere bildet som er åpnet. Velg Process -> Calibrate, og bildet kalibreres.

Dette kan ta lang tid for det første bildet, kanskje flere minutter dersom store datamengder skal behandles. Når vi åpner og kalibrerer nye bilder, går prosessen svært hurtig. Lukkes programmet, slettes kalibreringsdataene fra minnet, og det tar lang tid å kalibrere det første av en serie bilder igjen. Dette er nok en grunn til å opprette og lagre master-filer.

Trinn 4: Bad pixels og Stack

Etter at et bilde er kalibrert, fortsetter vi med å fjerne ugreie piksler og fjerne unødvendige tonetrinn. Velg følgende i verktøylinjen:

Process -> Remove Bad Pixels

Process -> Remove Pedestal

Trinn 5: Hente fram farger

Nå kan fargedataene for bildet hentes fram. Velg Color -> Convert Color, og følgende palett dukker opp:

De eneste verdiene vi behøver å korrigere i denne paletten er Scaling %. Hver av disse verdiene, Red, Green og Blue. Når verdiene er satt til 100 prosent skjer ingen skalering, men i praksis vil justering være påkrevd. Vær oppmerksom på at ulike astro-motiver kan kreve forskjellige verdier for scaling.

Utvalget av kameraer med forhåndsinnstilte parametre er begrenset. Mangler vårt kameramerke og modell, kan vi prøve med auto-innstilling for Scaling %. Velg Generic RGB, et av kameraene i listen, eller korrigere Scaling % manuelt slik at fargene stemmer for vårt kamera. Bruk Preview-knappen for å sjekke, og bruk paletten for Screen Strech for å justere toneomfanget i prøvebildet. Det å få fargene på plass kan være en liten utfordring i seg selv.

Treffer vi ikke helt, kan vi finjustere hvitbalanse og fargetoner senere i prosessen.

Trinn 6: Finjustere resultatet

Når denne prosessen er utført, kan vi fintrimme resultatet med ulike verktøyer, som:

Process -> Curves

Process -> Levels

Color -> White Balance

Color -> Remove Background Color

Osv.

Trinn 6: Klargjøre for lagring

Før bildet er klart for lagring og eventuell bildebehandling i et annet program, må vi begrense toneomfanget. Dette gjør vi slik:

Process -> Stretch

Vi kan velge et omfang som samsvarer med Screen Stretch-paletten, eller velge andre metoder for å lagre bildet med begrenset eller full tonerekke. Lagres bildet med begrenset tonerekke, framstår det som OK når det åpnes i andre programmer. Lagrer vi med full tonerekke, vil bildet være svært mørkt når det åpnes i et annet bildebehandlingsprogram, og vi må redusere tonerekken kraftig for å få fram motivet.

Det mest praktiske er å lagre bildene med tilnærmet riktig tonerekke, og gjerne noe større tonerekke enn nødvendig. Velger vi for snever tonerekke, klipper vi detaljer i bildets lyseste og/eller mørkeste partier. 16 bits tonedybde anbefales for videre bildebehandling.

En snarvei til et godt grunnlag

Et smart triks er å velge følgende FØR stretch-kommandoen utføres, spesielt dersom man ønsker å kjøre automatisk sekvens for mange bilder:

File -> Digital Development

Velg Filter Type - None i paletten, eller velg ønsket filter

La DPP Parameters i bunnen av paletten stå på auto, både for bakgrunn og midt-områdene i bildet.

Trykk OK

Når vi bruker Stretch-kommandoen for å fastsette endelig tomeomfang for bildene, kan vi velge Screen Stretch i paletten.
Dermed velges verdier som Digital Development-filteret anbefaler. Dette gir som regel et jevnt og meget godt utgangspunkt for videre bildebehandling.

Ønskes et bildet som er lysere i mellomtonene, velges gamma-verdier for Permanent Stretch Type lavere enn 1, f.eks. 0,8

Lagring

Velg TIF-format og 16 bits tonedybde for videre bildebehandling i andre programmer, f.eks. Adobe Photoshop.

Ekstra: Automatiserte prosesser

Prosessen med kalibrering, fjerne ugreie piksler, redusere toneomfang, gjøre om til farger, begrense tonerekken osv. kan automatiseres. Paletten for automatisering ser slik ut (sammenslått for å lage prosedyre, og utvidet for å kjøre en ferdig prosedyre på en serie bilder):

Automatisering lages og kjøres slik:

Lage sekvens, opptak:

Start sekvensen: View -> Batch Window Process

Trykk på den røde opptaksknappen

Utfør ønskede prosedyrer i riktig rekkefølge

Lagre prosedyren

Merk! IKKE lagre Save eller Save As i batch-prosedyren. Dette resulterer i at foregående bilder overskrives, og kun siste bilde lagres.

Kjøre sekvens, avspilling:

Utvid paletten med >>-tegnet, og velg råfilene som skal kjøre den samme prosessen

Hent fram ønsket prosedyre med Load ...

Kjør batch-sekvensen (start med piltasten til høyre for rød opptaksknapp)

Bildene lagres. Jeg foretrekker at de lagres i en egen undermappe (Subfolder: New -- vi overskrive New med ønsket navn på mappen)

Merk! Ved å krysse av i en av boksene, vil prosessen stoppe opp, og vi kan forandre verdiene før programmet utfører denne kommandoen.

Jeg har funnet ut at for de mest kontrastrike objektene, med stor forskjell mellom Min- og Max-verdier for Stretch, kan Stretch-prosessen kjøres automatisk. Eksempel på slike objekter er lyssterke galakser og de mest lysterke gass- og støvtåkene.

En annen metode er å bruke Digital Development-filteret før Stretch-kommandoen, slik at vi kan bruke Screen Stretch som utgangspunkt for stretch-prosessen. Dermed behøver vi ikke å sette verdier for Stretch manuelt -- dette skjer automatisk. Denne funksjonen fungerer som regel meget bra, men sjekk virkningen på en enklet bildefil før store serier kjøres automatisk. Metoden er beskrevet under Trinn 6 ovenfor.

For kontrastsvake objekter, med liten forskjell mellom Min- og Max-verdier for Stretch, må Stretch utføres individuelt for hvert enkelt bilde. For slike objekter, som lyssvake galakser og gass- og støvtåker, krysser vi av for "Process, Stretch". Dermed stopper programmet på dette trinnet, og vi kan velge riktig verdi for stretch for hvert enkelt bilde.

---

For nedlasting av testversjon og kjøp: www.cyanogen.com

---

Bildet over viser M81 og M82, satt sammen av 24 enkeltbilder fra et digitalt speilreflekskamera, kalibrert med MaxIm DSLR.

Bildet over viser Nordamerika-tåken, satt sammen av åtte enkeltbilder fra et digitalt speilreflekskamera, kalibrert med MaxIm DSLR.

Bildene av Veil-tåken er justert med MaxIm DSLR. Finbehandling i Photoshop gjenstår, bl.a. er kontrasten for høy.