Auto-guiding av teleskopet
Rosette-tåken. En Trifid Nugget autoguider sørger for runde stjerner selv med 820 mm brennvidde. Det lar seg ikke gjøre å korrigere så nøyaktig visuelt med trådkorsokular og håndkontroll for ekvatorialmonteringen.
Ønsker man å drive seriøst med fotografering av fjerne himmelobjekter, er det vanskelig å komme utenom et system som automatisk kompenserer for jordas rotasjon. En auto-guider gjør jobben! Dette er i praksis et lite digitalkamera, som monteres til et eget teleskop. Det hele styres av en bærbar datamaskin. Auto-guideren rettes mot en valgt stjerne, og sørger for at teleskopet som vi fotograferer gjennom følger stjernenes bevegelse svært nøyaktig. Straks stjernen som autoguiden overvåker forskyver seg i en eller annen retning, sendes signaler til ekvatorialmonteringen om å korrigere for dette, for å hindre at stjernene avtegner seg som streker på bildene. Resultatet er runde og fine stjerner, selv når vi fotograferer med lange brennvidder.
Av Magnar Fjørtoft
Hva kreves?
For automatisk følging av stjernene trengs en autoguide, et eget teleskop som autoguiden monteres til, samt en bærbar datamaskin som kjører programvaren som styrer den automatiserte følgefunksjonen. Følgeteleskopet bør ha diameter minst 60 mm, helst 80 mm eller kanskje mer. Selv bruker vi 80 mm følgeteleskop med brennvidde ca. 500 mm, med godt resultat.
Her er to autoguidere av den rimelige typen, til venstre Trifid Nugget autoguider fra Yankee Robotics og til høyre StarShoot Autoguider fra Orion telescopes. I bakgrunnen et digitalt speilreflekskamera koblet til hovedteleskopet.
Hvilken autoguider?
Både StarShoot og Trifid Nugget autoguidere er utstyrt med cmos-bildebrikke, og de gjør begge en god jobb med å korrigere for feil i monteringens drivverk. StarShoot er rimeligst, og fungerer under Windows 2000, XP og Vista. Bildebrikken er ikke fullt så følsom som Nugget-en, men den gode medfølgende programvaren oppveier for dette, og vel så det. Trifid Nugget autoguideren leveres uten programvare, men kan styres med gratisprogrammet Guidemaster eller GuideDog. Selv har jeg prøvd Trifid Nugget med Guidemaster. Dette programmet fungerer greit, men har noen småfeil og ustabilitet. Jeg har ikke prøvd GuideDog. En ulempe med Trifid Nugget er at det finnes ikke drivere for Windows Vista.
Vi anbefaler Orion StarShoot-autoguideren.
Autoguider |
Piksler |
Pikselstørrelse |
Drivere |
Programvare |
Orion StarShoot |
1280 x 1024 |
5,2 x 5,2 um |
Windows 2000, XP, Vista |
Følger med |
Trifid Nugget |
648 x 488 |
7,5 x 7,5 um |
Windows 2000, XP |
Følger ikke med |
Installasjon og montering
Begge disse autoguiderne kontrolleres fra en bærbar datamaskin. Dette har fungert greit i varme og kulde, også i minus 20 grader og kaldere.
For begge autoguidere installeres drivere først, også ascom-drivere for den monteringen som skal brukes. Først installeres den generelle ascom-driveren, og deretter driver for din egen ekvatorialmontering (Driver download --> Telescope/mount).
Når ascom-driverne er på plass, kan drivere og programvare for autoguideren installeres. Deretter er det bare å følge bruksanvisningen, og kjøre i gang. Når programvaren er installert og har fått kontakt med kameraet og monteringen, fungerer autoguideren som regel problemfritt kveld etter kveld.
Merk!
Ved bruk av Orion StarShoot må vi velge "On-camera" i menyen for "Mount" i programvaren som styrer autoguiden, og ikke ascom. Dette gjelder både forLosmandy/Gemini og Vixen, og flere andre monteringer. Dette er fort gjort å overse, selv om instruksjonsheftet som følger med er meget oversiktlig.
Auto-guiding i praksis
Når autoguiden er koblet til teleskopet, og dataoverføring til monteringen og datamaskinen er etablert, kan vi starte opp. Først startes programvaren som styrer autoguiden. Så begynner letingen etter en egnet følgestjerne. Det er svært viktig at fokus er riktig, ellers vil vi ikke kunne finne selv relativt lyssterke stjerner. I stjernerike områder går dette som regel svært greit å finne en følgestjerne, men i stjernefattige områder må vi kanskje lete litt. For å forenkle letingen, har vi utstyrt følgeteleskopene med en bakplate som tillater at autoguiden forskyves over kikkertens bildefelt. Dermed finner vi som regel en egnet følgestjerne også i svært stjernefattige områder, uten å forskyve selve følgeteleskopet.
Når vi har funnet en egnet følgestjerne, må autoguiden kalibreres. Først fokuserer vi nøyaktig. Deretter markerer den valgte stjernen på dataskjermen. Med ett eller flere museklikk sørger vi for at autoguiden finner himmelretningene, slik at den vet i hvilke retning den skal korrigere dersom følgestjernen forskyver seg. Deretter startes selve auto-guidingen. Nå vil autoguiden sørge for at teleskopet med speilrefleks- eller astrokameraet følger stjernenes bevegelse nøyaktig så lenge vi ønsker.
Galaksene ngc4631 og ngc4627 rett over, samt ngc4656 i nedre del av bildefeltet. Autoguidet bilde tatt medSony A900 DSLR og 820 mm brennvidde ved f:8 og ISO 1600. Eksponeringstiden er til sammen ca. 1,5 timer.